Hva med funksjonshemmede barn etter fødsel?

Leder i Norges Handikapforbunds ungdom, Tamarin Varner mener Krfs leder Kjell Ingolf Ropstad burde krevd full stortingssal for å stanse diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for etter fødselen. Krf mener at tidlig testing av fosteret ikke skal tilbys til alle gravide kvinner. Finner flere kvinner ut at de bærer på et foster med en potensiell funksjonsnedsettelse kan det føre til flere aborter.

Krfs paradoks oppstår etter at barnet blir født. Diskrimineringen mot funksjonshemmede lever i beste velgående. Foreldre sliter seg ut i møte med systemet som skal hjelpe dem. Varner listet opp flere eksempler i et innlegg hun skrev til Handikapnytt som ble publisert tirsdag kveld. -Barn får ikke gå på skole sammen med nabobarna. Enten  møter vi  trapper og manglende tilrettelegging, eller så blir vi ikke møtt med utfordringer, krav og forventninger som gjør at vi vokser som mennesker.

Vi blir frarådet å velge faglig utfordrende studieretninger på videregående, selv om ingenting tilsier at vi ikke skulle klare det. Vi får ikke studere jus på universitetet i Oslo, fordi universitet ikke finner estetisk velbehag i elektriske døråpnere. Vi får ikke ta toget, eller reise ut av kommunen med BPA- assistenten som du er avhengig av. Vi blir spyttet på og ropt etter. Hvorfor krever ikke Krf full stortingssal for å gjøre noe med dette? Krf krever at flere av oss funksjonshemmede blir født. Hvordan vi har det etter fødselen , fra vugge til grav, er mindre viktig, sier Tamarin Varner

https://www.handikapnytt.no/hva-med-funksjonshemmedes-rettigheter-etter-fodselen-krf/

Postet av Birgitte Falck- Jørgensen, 29. mai 2020